Angerboda
av Ida Fugli
12. juni kl. 15.00
Stykket blir presentert i en iscenesatt lesning på Dramatikkens hus
Regi: Sigurd Ziegler
Visuell konsulent: Norunn Standal
Skuespillere: Marika Enstad, Eindride Eidsvold, John Emil Jørgensrud, Joachim Joachimsen, Anne Guri Tvedt, Tom Styve, Julie Bjørnebye, Ida Wigdler og Maria Agwumaro
Produsert i samarbeid med Dramatikkens hus og Nationaltheatret og Teater Innlandet.
Så hver vår og hver vinter
forså vidt høst og sommer
da ungdommer i bygda dør
hvisker folka om forbannelsen
Ikke spissnutefrosken
eller fettkjukene
gjedda eller myggen
Men
Seqouia og Angerboda som hevner
Henter
Hjem
Til Hel
Lytt
Til de vise, de klokeste, av dem alle
De unge tenåringsjentene
Ikke le
De er det
Voktere av brønnen, holdere av livstrådene
De bærer fortiden
står i nåtiden
Ser inn i fremtiden
Lytt til
Noen forsøk
på å forstå
hvordan det henger sammen
alt sammen
og hvordan det kunne gå som det kunne gå
Velkommen til Fettestad
- utdrag Angerboda-
I Ida Fuglis «Angerboda» blir vi invitert inn i tettstedet Fettestad. Vi møter tre tenåringsjenter,
med navn etter nornene - skjebnemakter fra norrøn mytologi – som prøver å nøste i en
selvmordsbølge som har rammet hjemstedet. Unge gutter går under og forsvinner, og
jentene er nær ved å miste oversikten over begravelsene de har vært i. De gamle mener
bygda er forbannet, at dødsfallene er hevn for gammel urett begått mot et Redwood-tre og
urkvinnen Sequoia, innflyttere som ble med tilbake fra Amerika med en bonde (eller viking?)
for lenge, lenge siden. Så hver vår må treet, som fikk navnet Angerboda, slukke tørsten med
livet til en av bygdas rotløse gutter .
Nå har også Balder forsvunnet. Han gikk fra gatekjøkkenet for å hente oppgaveteksten til en
gruppeinnlevering om ikke-steder . Mens uroen vokser forsøker jentene å forstå forbannelsen
som har rammet bygda – de fordrukne foreldrene, dopet, selvmordene. Og snart kommer
hundreårsflommen.
«Angerboda» er en flerstemt tekst om tap og håpløshet, med klang av både
heimstaddiktning og mystisk skjebnedrama. Som undertittelen sier er det en fragmentert
fortelling om tap, «en sorgmosaikk», men ikke uten betydelig humoristisk snert. Stykket har
et vidt spenn formmessig, men også tematisk. En ramme for stykket er en ventesituasjon, der
de tre tenåringsnornene venter utenfor gatekjøkkenet til Turid - dels volve, dels
sigarettdealer . Limbo-settingen hinter mot klassisk absurdisme, mens dialogen mellom de tre
springer uanstrengt mellom sosialrealisme, munnrapp slacker-livstrøtthet, poetiske
monologer, klassisk talekor, økologiske elegier og samtaler med de døde.
Det et ambisiøst verk, tidvis grenseløst og utflytende, men med et helstøpt univers og en
gjennomført særegen tone, i spenn mellom korthugd tørrvittig sagastil og en dyp sårhet. Den
spesifikke småsteds-rammen og tenåringssjargongen gjør teksten nær og gjenkjennelig,
mens den mørke tonen av «deaths of despair» gir en subtil og spørrende sosialpolitisk
understrøm av famlende unge menn, klassegap og bygdefraflytting. Samtidig gir naturbilder
og lån fra norrøn kosmologi teksten en høy overbygning av mystisk, allmennmenneskelig
karakter. Som svartmetallen – en tilbakevendende referanse i stykket og en viktig eksportvare
fra norske små- og mellomstore tettsteder – er Angerboda både rural og stedløs, breial og
sår, lavklassebarokk, skitten, opphøyet, ektefølt, teatral, gudsforla5 og mørk, men med glimt
av et slags hinsidig håp.
Det er med stor glede vi gratulerer Ida Fugli som vinner av Norsk Dramatikkfestival 2025.